Hopp til hovedinnhold

Design­tenkning

Designtenkning er en metode for brukerdreven design og innovasjon som ofte blir brukt innen produktutvikling. Metoden oppfordrer til å starte med brukeren – ikke løsningen. Ved å sette brukeren først og undersøke utfordringer og mulige løsninger, kan vi utvikle tjenester som dekker brukernes behov.

Illustrasjon av to hender som holder ulike figurer

I Digdir bruker vi metoden i utforskende prosjektarbeid, og som en del av arbeidsmetoden til produktteamene. Metodikken gir oss mulighet til å lære før vi lager løsningene, og er veldig nyttig i tidlig fase av utforskende arbeid. Vi anbefaler å kombinere designtenkning med klarspråk. Les mer om hvordan klarspråk kan gjøre arbeidet mer effektivt.

Det finnes ulike brukerdrevne metoder, men designtenkning er den mest kjente. Mange virksomheter tilpasser metoden til egne behov, men hovedtrekkene i hvordan vi jobber går igjen. Felles for alle variantene er at de er inndelt i faser og at hele forløpet gjerne illustreres med to eller tre diamanter. Designtenkning legger vekt på å

  • være tverrfaglig – inkludere hele produktteamet
  • ha brukeren i sentrum – involvere brukeren i prosessen
  • lage prototyper av ulike løsninger – vise brukerens utfordringer
  • teste med brukere og interne – vise hva vi tror vil løse utfordringene
  • lære og videreutvikle løsningene hele tiden – iterere (gjenta prosesser)
Illustrasjon av en dokument

Slik bruker vi designtenkning når vi jobber

Trippel diamant som illustrerer fasene i prosessen som benyttes

Vi jobber i faser, som her er representert ved tre diamanter. Diamantene illustrerer den utforskende (åpne) og den konkretiserende (lukke) delen av hver fase.

  • Diamant 1: Stille diagnose
  • Diamant 2: Utforske og definere
  • Diamant 3: Utvikle og levere

Innenfor hver diamant kan det være flere steg der vi bruker ulike verktøy. Eksempler på steg er å lage brukerreiser, skape ideer, og lage og brukerteste en prototype.

Illustrasjon av brukere

Stille diagnose

Det vi her kaller Stille diagnose, kalles også innsiktsfasen eller empatifasen. Her jobber vi med å finne ut mer om dem vi skal lage noe for og hva problemet er. Det handler om å forstå sluttbrukeren. Vi setter oss inn i brukernes situasjoner, utfordringer og følelser. Det er derfor dette er det første steget i designprosessen. Hvem skal vi løse problemer eller utvikle løsninger for? Hvis vi for eksempel skal endre en tjeneste som finnes fra før, snakker vi med folk som bruker den i dag.

Vi blir kjent med brukergruppene så vi kan få informasjon direkte fra dem. Derfor må vi oppsøke brukerne der de er og forstå deres situasjon.

Vanlige spørsmål vi kan stille i denne fasen er:

  • Hva er brukerne våre opptatt av?
  • Hva kjennetegner, engasjerer og frustrerer brukerne våre?

Her kan vi blant annet bruke intervjuer som verktøy.

Illustrasjon av en dokument

Utforske og definere

Når vi finner ut mer om brukernes behov lager vi et konkret handlingsforløp, for eksempel en brukerreise. Vi viser hvilke mulige beslutninger brukeren kan stå ovenfor, slik at brukerreisen blir utgangspunktet for diskusjon med teamet og andre interessenter. Vi må se for oss hele brukerreisen og stille spørsmål som:

  • Hvordan finner brukeren tjenesten?
  • Hvor kommer de fra når de skal inn?
  • Skal de logge inn? I tilfelle med hva?
  • Hva er endepunktet for brukerreisen?
  • Skal brukerne få en bekreftelse eller oppfølging?

Basert på brukerreisen kan vi definere hva som er hovedproblemet, og hva vi ønsker å finne en løsning på. Vi kan bruke denne setningen til å oppsummere hva vi vil hjelpe brukeren med:

Vi vil hjelpe brukeren med å _____ slik at ______ fordi _____.

Vi kan også bruke andre verktøy i denne fasen, for eksempel lage personas.

Illustrasjon av brukere

Utvikle og levere

I denne fasen lager vi konkrete forslag til løsninger. I første steg av denne fasen bruker vi gjerne skisser til løsning som verktøy. Skissene hjelper oss med å se det store bildet og oppdage sammenhenger. Vi kan studere detaljer i skissene, og de gir alle i teamet en felles referanse. Det er ofte lurt med mange ideer og forhåpentligvis mange skisser, som vi så kan kombinere. Når vi har flere mulige løsninger, må vi velge en eller flere løsninger som vi vil teste.

I steg to tester vi løsningen på brukergruppen for å finne ut hvordan vi kan utvikle tjenesten videre. Da lager vi en prototype, som er en delvis klikkbar versjon av tjenesten vi ønsker å lage. Med prototypen klar, tester vi ulike løsninger, får tilbakemeldinger og lærer.

Designtenkning er en iterativ prosess. Å iterere betyr å gjenta/gjennomføre noe flere ganger. Iterasjon i designtenkning og idéutvikling betyr at vi må tilpasse ideen etter hvert som vi utvikler den. I starten tester vi konsepter, med en ganske overordnet prototype. Etter hvert som vi lærer, blir den mer detaljert. Med prottypetesting kan vi for eksempel finne ut om brukerne ser en knapp vi har laget, eller forstår en forklarende tekst i en prosedyre de skal utføre. Les mer om hvordan vi brukertester her.

Ved å kombinere metoder og tester og utvikle tjenesten steg for steg, har vi gode sjanser for å lage noe som både løser brukernes problem og oppfyller virksomhetens krav.